Mobilt bredbånd

Mobilt bredbånd er et begrep som egentlig har mistet mye av sin verdi de senere årene. De fleste av oss tenker ikke over at vi håndterer mobilt bredbånd mange ganger om dagen.

Kort fortalt er mobilt bredbånd rask internettilgang via mobilnettet. Før overgangen fra GSM til 3G-nettet var det stort fokus på mobilt bredbånd og hva dette kunne gjøre. Men det var neppe noen som hadde sett for seg at vi alle skulle gå rundt med en fullverdig pc i lomma. I dag benytter vi mobilt bredbånd til nesten alt vi gjør fra mobiltelefonen.

Betegnelsen mobilt bredbånd brukes både om datakvoten vi har på mobiltelefonen vår og på de dedikerte modemene som benyttes for å få pc-en på nett. Slike modemer kan brukes både på hytta, i båten, bilen eller i boliger der det ikke er trådbundet bredbånd. Teknisk og funksjonsmessig er mobiltelefonen og de dedikerte modemene identiske.

Alle moderne mobiltelefoner har en funksjon som gjør at du kan dele nettilkoblingen med andre enheter. Dette gjøres ved at mobiltelefonen omgjøres til en trådløs sone og du kan koble PC-en til telefonen gjennom wifi. Men mobiltelefonen har noe dårligere dekning enn et dedikert modem. Skal du benytte det trådløse bredbåndet over lenger tid kan det derfor være fordel å kjøpe seg en router eller modem. Disse koster omkring en tusenlapp.

Mobiloperatørene tjener ikke lenger penger på samtaler og tekstmeldinger. I dagens markedet er det datakapasiteten som avgjør prisen på mobilabonnementet.

Teknisk

I dag er det teknologien vi gjerne kaller 4G som dominerer markedet for mobilt bredbånd. 4G baserer seg på IP-teknologien, som gjør at kapasiteten er mange ganger høyere enn i tidligere mobilnett. Mobiloperatørene oppgir at 4G er ti ganger raskere enn det vi kjente som «Turbo 3G». Med dagens mobilnett kan kapasiteten komme opp i 100mb/s i bevegelse og opptil svimlende 1gb/s for stillestående mottakere.

Hastighetene som oppgis til mobilt bredbånd er likevel litt veiledende. Det vil avhenge noe av hvor man befinner seg og hvor mange som benytter nettet samtidig.

I det norske markedet har 4G gradvis kommet inn som erstatning for 3G-nettet. Telia-eide NetCom var først ut og hadde et fungerende 4G-nett i drift allerede i 2009. Dette var verdens første såkalte LTE-nett. Rent teknisk er det noen forskjeller mellom LTE og 4G, men det er stort sett snakk om valg av standarder.

Over alt hele tiden

I praksis har alle nordmenn med en mobiltelefon tilgang til mobilt bredbånd. Nettverkene er bygget ut over hele landet, selv om kvaliteten varierer noe. Både Telenor og Telias mobilnett er landsdekkende. Den tredje aktøren med eget nett er ICE.net. De har basert sitt mobile bredbåndsnett på de gamle NMT-frekvensene. Dette gjør at de ofte har dekning der andre aktører ikke kommer frem, men hastigheten er noe lavere.

Som nevnt er det slutt på den tiden da mobiloperatørene hadde sine abonnement tilpasset antall ringeminutter og tekstmeldinger. I dag er abonnementene inndelt etter hvor stor datakvote du får tildelt hver måned.

I motsetning til faste bredbåndsforbindelser er ikke mobile bredbåndsabonnement inndelt etter hvor rask nedlastning og opplasting du har. Mens det ikke er noen som måler hvor mye du faktisk benytter det trådbundne bredbåndsnettet er det mobile nettet fortsatt forbruksbasert. Her kjøper du abonnement som gir deg en definert datakvote, altså antall byte som du kan laste ned. Abonnementene inndeles etter antall GB som kan disponeres i løpet av en måned.

Hvor mye trenger du

Siden abonnementene styres etter databruken kan det være vanskeligere å velge et mobilt bredbåndsabonnement enn det er å velge et fastnett. Her må du nemlig tenke ut hvor mye du faktisk bruker mobilen. For de fleste av oss har smarttelefonen blitt vår viktigste kommunikasjonskanal, enten det gjelder å holde kontroll på Facebook, streame musikk eller sende epost og snaps.

En tommelfingerregel tilsier at en times surfing på mobile nettsider krever mellom 10 og 25 megabyte. Streaming av en times HD-film vil bruke opp mellom en og to GB. Ser du mye video kan derfor de minste mobilabonnementene være oppbrukt allerede etter en times tid. En times musikkstreaming sluker derimot ikke mer enn 150 mb.

En forbruker som ikke benytter telefonen til mye streaming, men stort sett surfer på nett og håndterere epost vil stort sjelden bruke mer enn 5GB i måneden. En storstreamer kan fort blåse vekk det tredoble.

De fleste mobiloperatørene har egne verktøy der du kan legge inn ditt antatte mobilforbruk og finne ut hvilket abonnement som passer best for deg. Hos de fleste operatørene er abonnementene konstruert slik at hastigheten strupes kraftig når du har brukt opp datakvoten. Da går hastigheten ned til 64kb/s. Dette er samme nivå som de første kommersielle modemene benyttet på 90-tallet. Dersom du ikke husker det: Det går tregt!

Hva koster det?

De fleste mobiloperatørene tilbyr rene dataabonnement, spesialtilpasset for de mobile modemene. Disse abonnementene kan ikke benyttes til å ringe eller sende tekstmeldinger med.

En relativt fersk test av forbrukernettstedet DinSide har gjennomgått de mobile bredbåndsabonnementene. Men også de profesjonelle testerne sliter med å orientere seg i jungelen av abonnementsstrukturer. De ulike operatørene har satt sammen datapakker som gjør at det er vanskelig å finne ut hvem som er best priset.

Til slutt har DinSide kommet til at Talkmore fortjener betegnelsen best i test, siden selskapet både har en god pris på sitt abonnement og samtidig tilbyr såkalt datarollover. Dette er en tjeneste som gjør at du kan overføre ubrukt datakapasitet til påfølgende måned. En slik ordning er spesielt viktig dersom du skal benytte det trådløse bredbåndet i fritidseiendom eller i båten, der forbruket vil variere merkbart fra måned til måned.

For 10GB datakvote i måneden vil Talkmore kreve 249 kroner. En interessant vri hos Talkmore er at de ikke struper datakapasiteten når du har brukt opp kvoten. Isteden må du betale 99 øre per megabyte data, men med en makspris på 49 kroner dagen. Den største datapakken til Talkmore er 100GB for 599,-. Dette er samme pris som aktører som Chilli, NextGenTel, Telio, Chess og Ice har.

De andre aktørene har ikke 100GB-abonnement i sin portefølje, men nøyer seg med halvparten.