Bredbåndpriser.no

Bredbånd dukket opp som begrep rundt årtusenskiftet, da de fleste av oss gikk fra oppringt modem til faste internettforbindelser hjemme. I fagkretser og blant leverandører ble det lenge kranglet om definisjonen av bredbånd. Det statlige HØYKOM-prosjektet definerte bredbånd som en internettforbindelse med kapasitet på over 1mb/s. I dag vil nok de fleste rynke på nesen av at slik kapasitet omtales som bredbånd.

Det har vært en voldsom utvikling innen bredbåndsteknologi og utbygging de siste 15 årene. En undersøkelse fra tilsynsmyndigheten NKOM sommeren 2017 viste at åtte av ti husstander hadde tilgang til høyhastighets bredbånd. I denne undersøkelsen er høyhastighets bredbånd definert som 100mb/s. Dette gjør Norge til en av verdens mest oppkoblede nasjoner. Svært få andre land kan måle seg i bredbåndsdekning.

Så rask linje må du ha

En linje på 10mb/s er helt i nedre skala av hva vi i dag vil definere som bredbånd. Denne forbindelsen fungerer godt hvis du kun skal surfe litt på nett, sende epost og sjekke Facebook. Er du opptatt av å se film og streame musikk vil dette bli for snaut.

30mb/s åpner verden av musikk, film og underholdning. Med en 30mb-linje kan en liten husstand fint se video i HD-kvalitet, mens den andre lytter til Spotify.

50mb/s vil dekke de fleste familiers behov for internettforbindelse. Denne kapasiteten er tilstrekkelig for at flere ser film, spiller online-spill eller streamer musikk. Men dersom en eller flere i husstanden ofte benytter seg av tunge online-spill bør du se etter hastigheter opp mot 100mb/s.

Utviklingen i teknologien har vært enorm og flere av aktørene i markedet tilbyr husholdninger nettforbindelse på opptil 1000 mb/s.

Teknisk skiller vi mellom kapasitet til nedlasting og opplasting. I omtalen av en 30mb/s-linje henvises det til den kapasiteten du har på overføring av data fra internett og ned til din bolig. Altså nedlasting. Det er denne kapasiteten som avgjør hvor god kvalitet det blir på filmen du streamer. Opplastingshastighet er kapasiteten på sending av data fra din bolig og ut på nettet. Siden bruk av internett er basert på nedlasting er det denne kapasiteten som er mest interessant for oss. Opplasting er først viktig dersom du selv laster opp mye data til internett, for eksempel drift av en egen youtube-kanal. Også for spillere er opplastingshastighet viktig fordi onlinespill styres av hastigheten hos den enkelte spiller.

Mange om beinet

Det er et stort antall aktører i det norske bredbåndsmarkedet. Telenor, NextGenTel, Altibox, Get, Telio, Ice er bare noen av aktørene som tilbyr bredbånd til privatpersoner. Leverandører, pris og tilgang vil variere av hvor du bor. Flere steder i landet har lokale kraftselskaper etablert egne bredbåndselskaper.

Det gjelder for eksempel Eidsiva Nett, som leverer bredbåndstjenester i deler av Akershus, Hedmark og Oppland. På Vestlandet leverer Lyse Energi bredbånd til sine kunder. Lyse er også hovedaksjonær i det landsdekkende Altibox.
De siste ti årene har det vært en rekke oppkjøp og sammenslåinger i bredbåndsmarkedet som gjør at flere av de små aktørene har forsvunnet inn i store konsern.

Flere plattformer

Teknologisk skiller vi mellom fast og mobilt bredbånd. Fast forbindelse deles igjen inn i forskjellige teknologier. DSL-teknologien (omfatter ADSL, ADSL2, ADSL2+, SHDSL og VDSL) er den som baserer seg på de tradisjonelle telefonkablene inn i huset. For mange er dette det mest naturlige valget siden kablene allerede ligger klare. Hvor stor kapasitet du kan få på en slik linje vil avhenge av avstanden mellom boligen og nærmeste sentral.

Siden DSL-teknologien baserer seg på eksisterende kabelnett har du som forbruker gode valgmuligheter. Selv om det er Telenor som eier telefonkablene kan andre aktører leie seg inn i nettet og tilby tjenester der. DSL-teknologien er en videreføring av den gamle ISDN-plattformen som var populær på slutten av 90-tallet.

Kabel eller Coax er internettilgang gjennom den samme kabelen som benyttes for tv-mottak. I praksis er det bare Get og Canal Digital som leverer tjenester på denne plattformen og du kan ikke selv bestemme leverandør. Coax-kabelen har svært høy kapasitet og kan levere internettforbindelse på opptil 1000 mb/s. Aktørene Get og Canal Digital krevde i mange år at du måtte være tv-abonnent for å kunne kjøpe bredbåndstjenester, men etter en lovendring i 2017 kan man nå velge å bestille bare et av produktene.

Fiberkabler er den definitivt raskeste overføringsteknologien. Dette er egne kabeltrekk basert på lysfiber. Mens en coax eller telefonkabel er laget av kobbertråder er fiberkabel laget av glass og overfører data gjennom lys. Fiberutbyggingen eksploderte på midten av 2000-tallet, men har avtatt kraftig de senere årene på grunn av store kostnader. Samtidig utviklet DSL-teknologien seg raskt og ga nettkapasitet som var tilstrekkelig for de fleste. Dermed ble behovet for dedikerte fiberkabler redusert. Flere av aktørene i markedet bytter imidlertid gradvis ut sine eksisterende kobberkabler med fiber. I overgangen har mange aktører såkalte hybridnett, som inkluderer både fiber og kobber.

Den siste bredbåndsteknologien er mobilt bredbånd. Dette er en teknologi som dukket opp på midten av 2000-tallet samtidig med innføringen av tredjegenerasjons mobilnett eller 3G. Mobilt bredbånd benytter det eksisterende mobilnettet og der den teknologien vi bruker daglig til våre smarttelefoner. Mobilt bredbånd har i dag så god kapasitet at det for mange formål kan erstatte de faste kablene i husveggen. Dette er et svært godt alternativ dersom du bor i en bolig der det ikke er mulig å få oppkoblet trådbundet bredbånd. Dagens mobile bredbånd har hastigheter opp mot 100mb/s og er dermed helt på nivå med gode trådbundne forbindelser. Med mobilt bredbånd kan du både streame musikk og film i høykvalitet.

Det kan være vanskelig å orientere seg i markedet med så mange aktører og teknologier. For de færreste gir betegnelsen 50mb/s noen særlig mening. Da er det langt enklere å ta utgangspunkt i hva du skal bruke bredbåndet til. Det er dette som avgjør hva slags teknologi og hvilket abonnement du skal velge. Helt generelt kan det sies at det kan være en fordel å kjøpe et abonnement som er litt større enn du tror du har behov for. Det er også enkelt å oppgradere abonnementet dersom du ser at du trenger mer kapasitet.

Hva koster det?

Pris er det store spørsmålet. Kvalitetsmessig er det ikke så stor forskjell hos dagens leverandører. Litt forenklet kan vi si at bredbånd er bredbånd.

Noen av leverandørene, som Get og Canal Digital, er såkalte totalleverandører. Dette betyr at de både leverer bredbånd, tv og telefoni gjennom den samme kabelen. Disse leverandørene vil helst at du kjøper en pakkeløsning og derfor har de priset sine produkter deretter. Som totalkunde får du gode priser hos kabelselskapene, men dersom du ikke ønsker å tegne tv-abonnement vil nettilkoblingen hos Get og Canal Digital bli svært dyr. Eksempelvis koster det minste nettabonnementet hos Get (60mb/s) 639,- kroner uten tv-abonnement og 489,- dersom du har tv-abonnement. TV-abonnementet i seg selv koster 349,-. Det største nettabonnementet hos Get er på 500mb/s og koster 1.249 (999,- med tv-abonnement. Da inkluderes HBO Nordic).

Canal Digital Kabel har tilsvarende løsninger, med kraftige rabatter for kunder som også har tv-abonnement. Det minste nettabonnementet er på 50mb/s og koster 599,- (449,- for tv-kunder). Det største abonnementet er 500mb/s og koster 999,- for kunder som også er tv-kunder. Ønsker du ikke tv-abonnement koster det 1.149,-. Så prisene hos Canal Digital er noe lavere enn hos Get.

Men det er viktig å huske på at du ikke selv kan velge kabeloperatør. Det vil avhenge av hva som allerede finnes tilkoblet boligen. Bor du i leilighet er du bundet til den aktøren som borettslaget eller sameiet har inngått avtale med. For eneboliger er det mulig å koble seg til et eksisterende kabelnett dersom det finnes hovedkabel i gata der du bor, men du må gjerne betale gravingen selv.

DSL er sånn sett langt enklere. Har du kobberledninger inn i boligen står du fritt til å velge den aktøren som leverer tjenester i ditt område. Dette vil avhenge litt fra sted til sted. Prisene for 40mb/s over DSL ligger på rundt 300,- kroner måneden og oppover. DSL-abonnementene ligger generelt lavere i kapasitet enn coax-kabel og fiber. For en 60 mb/s-pakke hos Telenor må du ut med 579,- kroner.

Prisene på fibernett er gjennomgående den dyreste løsningen, siden det må være dedikerte kabelsett inn til boligen. Altibox er landet største rene fiberleverandør. Månedsprisene for 40mb/s fiberlinje til en leilighet sentralt i Oslo koster fra 519,- kroner måneden. Det er dog verdt å merke seg at fiber er den eneste teknologien som tilbyr den samme hastigheten i både nedlasting og opplasting.

Se også gjerne etter om du kan få rabatter gjennom medlemskap i fagforeninger, sameie eller borettslag. Her kan det være mye å spare på nettforbindelsen din.

Slik bytter du bredbånd

Det finnes en rekke tjenester på nett som holder oversikt over hvilke nettselskaper som tilbyr den beste prisen for den beste linjekapasiteten. De store forbrukernettstedene har jevnlige tester av «value for money».
Bytte av bredbånd avhenger først og fremst av at det er andre alternativ til den leverandøren du har i dag. Som nevnt er kabelkundene stort sett bundet til den aktøren som har lagt inn kabel mot boligen. Sameier og borettslag inngår gjerne svært gunstige avtaler med bredbåndsleverandører, men dersom du av en eller annen grunn ønsker å bytte leverandør er det lite du kan gjøre.

Da blir løsningen DSL. I de fleste boliger ligger det gamle telefonkabler som kan benyttes til DSL-modemer. I DSL-markedet er det større konkurranse og større valgmuligheter.

Ved bestilling av bredbåndsabonnement, uavhengig av om det er fiber, kabel eller DSL, får du utlevert et tilpasset modem som må kobles til kontakten i boligen. Modemet er spesialtilpasset leverandøren og alle innstillinger skal være gjort på forhånd. Utlevering av modemet skjer enten via post eller utlevering hos forhandler. Vel hjemme er det stort sett bare å koble modemet til nettkontakten og strøm og slå på, så ordner resten seg selv. I enkelte tilfeller må du kontakte kundeservice for at de skal sende et aktiveringssignal til modemet for at det skal fungere.

De fleste bredbåndsmodemene som leveres med abonnement i dag har innebygget trådløse nettverk og noen routerporter. Dersom du ønsker kan du selv koble en privat router til modemet og dermed ha bedre kontroll på ditt eget nettverk. De leverandørleverte modemene har svært begrenset innstillingsmuligheter så det kan være en god investering å kjøpe en ekstern router som kan justeres og stilles inn etter ditt behov. Det gjelder for eksempel hvis du vil dedikere ip-adresser eller nettverkskapasitet til spesielle enheter. En slik innstilling kan være fornuftig dersom du har pc-er eller enheter som stadig brukes til streaming eller spill.

Bredbåndsmodemene er nettoperatørens eiendom. Det betyr at du må levere det tilbake når du avslutter kundeforholdet. Men fordelen er at du får utlevert et nytt modem dersom det gamle går i stykker. Siden du ikke selv eier modemet er det viktig å ta godt vare på det. Operatøren kan kreve erstatning dersom du selv ødelegger modemet.

Ved bytte av bredbåndsoperatør vil du få utlevert et nytt modem fra den nye leverandøren og må sende det gamle tilbake til den forrige operatøren. I motsetning til hvordan regelverket er ved bytte av strømleverandør eller mobiltelefon-abonnement, vil ikke den nye operatøren si opp det gamle abonnementet for deg. Dette må du håndtere selv.

Årsaken til at operatørene ikke sier opp den gamle avtalen for deg er at det teknisk ikke er noe i veien for å ha to ulike operatører i samme bolig. Dette er ikke mulig å for mobiltelefon eller strømleverandører. Modem-teknologien gjør at du kan ha flere modem tilkoblet til samme DSL-kabel.

Ofte vil operatørene ha en oppsigelsestid. Denne gjelder gjerne ut påfølgende måned. Det betyr at dersom du sier opp abonnementet i begynnelsen av måneden vil du måtte betale abonnement ut hele neste måned.

Abonnement hos ny aktør kan tegnes nærmest på dagen. I overgangsperioden kan du da velge om du vil benytte den gamle eller nye operatøren. Det mest hensiktsmessige er likevel å tegne et nytt abonnement på slutten av oppsigelsestiden, slik at du slipper å betale for den samme tjenesten. Det er også mulig å inngå en avtale med den nye operatøren at abonnementet skal tre i kraft på et gitt tidspunkt. Da vil du få tilsendt modemet, men det vil ikke fungerer før fra den dagen du selv bestemmer.