Hva er fibernett

Fibernett eller fiberoptikk er den nyeste teknologien innen såkalt trådbundet bredbånd. Mens tradisjonelle kobberkabler overfører data gjennom lydvibrasjoner, er fiberkabelen konstruert av et enormt antall svært tynne glasskabler. Selve dataoverføringen skjer gjennom lyssignaler.

Dette muliggjør nærmest ubegrenset kapasitet til overføring av data. En av fordelene med fibernettets store kapasitet er at det ikke er nødvendig å prioritere inngående eller utgående datakapasitet. Det er mer enn nok plass til begge. Derfor vil fiberoperatørene stort sett tilby lik opplastings- og nedlastingshastighet.

De første fiberkablene i Norge ble tatt i bruk så tidlig som 1977. Allerede den gang var kapasiteten omkring 24 ganger den som var mulig å få ut av vanlige telefonkabler.

Målt i forhold til tradisjonell DSL vil fibernett være opptil 10 ganger raskere. Maksimal kapasitet i et såkalt single-modus fiber er hele 5Gb/s. Det betyr at du kan laste ned om lag 10000 nettsider i sekundet! Fibernett er av mange omtalt som digital motorvei, og ikke uten grunn. Erfaring viser også at fibernett er langt mer stabilt enn hva andre teknologier tilbyr. Med et fibernett vil du aldri oppleve at filmen stopper opp, spillet fryser eller musikkstreamen hakker. For en familie med tenåringsbarn vil fibernett være det soleklare førstevalget.

Det er liten grunn til å droppe fiberabonnement dersom du er så heldig å bo i en bolig der det er mulig å få slik tilgang.

Bundet til leverandøren

Fiber krever dedikerte kabler og for forbrukerne best sammenlignes med coax-kabelen til kabeltv-selskapne. Det er operatøren som eier infrastrukturen helt inn i boligen og derfor kan du som kunde ikke velge fritt hvilken fiberoperatør du skal benytte. Du er for alle praktiske formål tvunget til å ha et kundeforhold til den aktøren som har montert kabelen.

Det Stavanger-baserte selskapet Lyse var pionerer i det norske fibermarkedet. Selskapet startet sin utbygging i 2001. Datterseskapet Altibox var den første aktøren i det norske privatmarkedet og har mer enn en halv million kunder over hele landet. Selskapet har utviklet seg fra å være en ren internettleverandør til å være en totalleverandør av underholdnings- og kommunikasjonstjenester. Rundt om i landet samarbeidet Altibox med lokale netteiere om å levere tjenester. HomeNet, Telenor og Fiber1 er andre aktører i markedet. Det finnes også en rekke leverandører som har spesialisert seg på bedriftsmarkedet.

Telenor er naturlig nok den ledende aktøren i Norge. I 2012 ble Telenor pålagt av Post- og teletilsynet å åpne sine fibernett for konkurrentene. Dette var samme type vedtak som skjedde for telefonkablene i 2001. Hensikten med pålegget var å unngå en monopolsituasjon. Vedtaket fra 2012 har ikke hatt helt den samme effekten som for telekablene, men det skyldes trolig mer hvordan markedet har utviklet seg generelt.

I Nord-Norge er det Pronoea som dominerer. Selskapet har rundt 150.000 kunder både i privat- og bedriftsmarkedet. Store internasjonale aktører har til nå holdt seg unna det norske markedet. På første halvdel av 2000-tallet var flere av dem svært interessert, men de trakk seg ut etter at markedet ikke sto til forventningene.

Ikke alle kan få fibernett

Foruten at du som fiberkunde ikke kan bestemme hvilken operatør du skal være kunde til er det få virkelige ulemper med fibernett. Den største begrensningen ligger i om du kan få tilgang til fibernettet eller ikke.

I bynære strøk bygges fibernettet ut jevnlig, men kostnaden er høy. Etter en kraftig utbyggingsboom på midten av 2000-tallet har utbyggingen bremset kraftig opp. DSL-teknologien leverer i dag så god kapasitet at det dekker behovet for de fleste privathusholdninger. Derfor har ikke aktørene hatt behov for å bygge ut fiber helt inn til husveggen. Derimot bygges det mye fiber i det såkalte stamnettet, som er kabelnettets hovedveier. De store kabeloperatørene bytter fortløpende ut sine gamle kabelsystemer med moderne fiber. Men det kan ta en stund før du får fiber inn i boligen, dersom du ikke allerede har det.

Fiberoperatørene kan sammenlignes best med kabelselskapene, som tilbyr både internett, tv og telefoni. Dette har også de fleste fiberoperatørene begynt med. Gjennom egne apper kan du styre en rekke innholdstjenester og selskapene vil helst at du er totalkunde. Dette merkes godt på hvordan tjenestene er prissatt.

Regjeringen har som målsetting at hele landet skal kunne tilbys høyhastighets bredbånd innen 2020. Operatørene klager imidlertid over at treg saksbehandling i kommunene fører til at utbyggingen går saktere enn planlagt. Det er heller ikke like regler for nedgraving av kabler i kommunene. Dette gjør arbeidet både komplisert og fordyrende.

Priser på fibernett

Da fibernettet ble lansert i det norske markedet var det en svært kostbar investering både for anskaffelse og bruk. Dette har forandret seg etter hvert som teknologien har blitt mer vanlig og i takt med at også konkurrentene har fått opp farten på sine nettforbindelser. Dette har ført til at etterspørselen etter fibernett helt inn til sluttbrukeren har blitt mindre. Men fortsatt ligger fiberprisene noe over de konkurrerende teknologiene.

Dette skyldes i hovedsak at fiberoperatørene ikke lever med den samme konkurransen, siden de har full kontroll på hele driftskjeden. Samtidig er operatørene klar over at de aller fleste husstander klarer seg godt med den kapasiteten som tilbys gjennom DSL. Selv mobilt bredbånd er i dag tilstrekkelig for svært mange.

Den minste pakken fra Altibox er på 60mb/s i begge retninger. Denne pakken koster 519 kroner (80mb/s til 578,- om man også har tv-abonnement). Den råeste pakken tilbyr hele 1000mb/s opp og ned. For den herligheten må du betale 1.529 (1.490,- med tv).

Aktøren HomeNet har en svært enkel prisstruktur. De tilbyr tre forskjellige produkter: Senior, Internett 100 og Unlimited. Senior er en svært liten kapasitet og leverer bare 5mb/S. Prisen er dog lav, med sine 299,-. Internett 100 er 100mb/s til 449,-, mens for 599,- selger de Unlimited-pakken som gir kapasitet opp til 1000mb/s.

Telenors fiberbredbånd selges for 499,- for 50mb/s-pakken. Den største på 500mb/s koster 1.049,-. I tillegg kommer en etableringskostnad som kan komme opp i flere tusen kroner. Dette gjelder også for de andre aktørene.
For boligsameier og borettslag er det egne priser som gjelder. Ofte vil ikke operatøren ta seg bryet med å koble opp en enkelt bolig til sitt nett. Derfor pågår det stadige diskusjoner i borettslag om man skal koble seg til fibernett.